Ja ikke helt enda da, men det nytter ikke å strikke blånisseluer i desember når de skal være ferdige...
Så da har jeg strikket første luen, og guttungen gleder seg til årets julekalnder på tv gitt. Selv om mammaen mener at nisser IKKE er blå, så må¨hun nok inrømme at vi er blitt glade i blånissene og.
En litt sliten barnehagegutt med pusekatt på fanget, stolt av ny lue.
Og jeg synes det er ekstra stas at luen har navnelapp på nå, endelig har jeg fått fingen ut og bestilt meg. Olesdatter er mellomnavnet mitt og en stor del av meg hele livet, pappajente som jeg er. Og litt unikt hvertfall, og veldig meg, så da ble det mitt "merkenavn" på gavestrikk og det jeg selger.
Sjekk denne skjønningen da, han er min og... Tenk at jeg har så skjønne unger!!!
.jpg)
.JPG)
-001.JPG)
2 kommentarer:
For en søt blånisse.
Så artig at du har brukt mellomnavnet ditt.
Må vel finne fram ungene sine blånisseluer snart, må sjekke om de passer ennå.
Klem Birthe
Takk :o) Ja nå var alle blånisseluer blitt for små eller rett og slett oppbrukt etter at jeg hadde en runde og strikkket mange for noen år siden.
Holder på med votter, de har så god passform.
Post a Comment